Inughuit

Inughuit er redigert som et plansjeverk, ledsaget av tekster. Tiina Itkonens bilder bærer verket, mens den franske antropoligiprofessoren Jean Malaurie har skrevet forordet. Tiina Itkonen har skrevet en tekst om sitt personlige forhold og møte med landskapet og menneskene, mens den danske eskimologen Eva Jansson har skrevet en lengre tekst om eskimoenes liv, språk og møte med en 'nye' verden. Et ekstra bidrag er diktene til den grønlandske folkeskolelæreren Juulut Daorana, som er hentet fra diktsamlingen Hiku - et snefnugg i vinden (1995). Alle tekstene er også oversatt til dansk, engelsk og grønlandsk - i tillegg til finsk.

Tiina Itkonens bilder har et sjeldent vart og lyttende uttrykk. Det endeløse og nesten fargeløse landskapet, sneen, isen - og inuittene. På sin finurlige måte handler boken om et annet liv, og en annen måte å forholde seg til verden på. Her opp i Ultima Thule fant Tiine Itkonen en stillhet og ro som fascinerte henne, og som preger bildene. Inuittene forholder seg ikke til tid, slik vi gjør nå vi planlegger stresset vårt. De lever helt i pakt med naturen, og følger den. De er fangstfolk og vare på de minste forandringer i lyset og i luften - og er vant til å tolke de fineste skiftninger for å kunne forutse hvordan været blir. De må følge naturens rytmer og luner - noe annet ville være dumdristig. I dette isødet hvor stillheten råder, er det her de store isbreene kalver. Og da flerres stillheten opp av braket, og lyset skifter og blir plutselig truende. Ofte er disse isfjellene så enorme objekter, at bare den lille delen som stikker opp av havet ofte kan være mange ganger større enn bygårder. Men i dette, ganske flate landskapet, hvor man har kontakt med horisonten i alle retninger, er det vanskelig å vurdere avstand, og like vanskelig å vurdere dimensjoner.

Det var den grønlandske myten om Havets moder, som inspirerte Tiina Itkonen til å oppsøke sagnets oprinnelsessted på nordvest-Grønland i 1995. Hun ville lære mer om folket og livet der - inuittene. Selv forteller hun at hun søkte etter sitt eget Ultima Thule. Og polar-eskimoenes vennlighet, isbreene og det fascinerende landskapet fikk henne til å vende tilbake både i 1998 og i 2002. På disse reisene erfarte Tiine Itkonen at inuittene lengst nord ikke kunne hverken dansk eller engelsk, så hun begynte å lære seg deres språk. Hun reiste sammen med den danske eskimologen Eva Jansson på to av turene til Grønland, og de opppholdt seg i verdens nordligste landsby, ikke langt fra den isbreen som 'kalvet' isfjellent som Titanic kolloderte med i 1912.

I 2002 ble Tiina Itkonen hedret som Årets fotograf i Finland for sine grønlandsbilder, og hun er representert i Moderna Museet i Stockholm, i Helsingfors konstmuseum, i Finlands fotografiska museum og i den finske stats kunstsamling.

Et lite utvalg av bildene presenteres i Finsk-norsk kulturinstitutt i Rådhusgaten 21 i Oslo, frem til den 14. april, som et ledd i den brede presentasjonen av finsk fotografisk kunst som vises i Oslo.